Flåttsesongen er litt av en utfordring, både for folk og dyr. Disse små blodsugerne gjemmer seg i gress, busker og skogholt, og de er overraskende flinke til å klamre seg fast til både hud og pels.
Spesielt hunder og katter kan dra med seg flått inn i huset. Det er egentlig ganske ekkelt, om man tenker for mye på det.
Flått kan overføre sykdommer til både mennesker og dyr, så det er viktig å beskytte seg selv og kjæledyrene sine. Enkleste måten å forebygge flåttbitt på er å bruke spot-on, piller eller flåttbånd til hund og katt.
Hyppige sjekker etter turer utendørs gjør det lettere å oppdage flått tidlig. Det er kjedelig, men det funker.
Hva er flått og hvor finnes de?
Flått er små edderkoppdyr som suger blod fra både folk og dyr. De kan bære med seg bakterier og virus, og henger helst rundt i områder med mye vegetasjon og dyreliv.
Typer flått i Norge
I Norge er skogflåtten (Ixodes ricinus) den vi ser mest til. Den er mørkebrun til svart, og den vokser seg stor etter et blodmåltid.
Skogflåtten setter seg ofte på mennesker, hunder og katter. Andre arter finnes også, men de er sjeldne og har lite å si for smitte til mennesker.
Denne arten kan spre sykdommer som borreliose og anaplasmose. I blant kan TBE-virus også overføres via flåttbitt, og det er ikke akkurat noe man ønsker seg.
Flåtten lever gjennom flere stadier: larve, nymfe og voksen. Alle trenger blod, men det er de voksne man oftest finner på større dyr.
Levesteder og aktivitetsperioder
Flått elsker fuktige områder med mye planter. De trives i høyt gress, kratt, skogkanter og steder der dyr ferdes.
Du finner mest flått langs kysten av Sør-Norge. Dessverre sprer de seg stadig nordover.
Lokale områder med mange hjortedyr har gjerne ekstra mye flått. Flått er mest aktiv fra vår til høst, typisk april til november.
Når temperaturen bikker over 5°C og det er fuktig, våkner de virkelig til liv. Om sommeren er det lurt å sjekke seg selv og dyra etter en runde ute.
Flått og gnageres rolle
Smågnagere som mus og vånd er viktige for flåttens livssyklus. Flåttlarver tar ofte sitt første blodmåltid fra dem.
Gnagerne kan bære på borrelia-bakterier, og holder smitten i gang blant flåttene i området. Jo flere gnagere, jo flere blodmåltider får flåtten.
Det betyr at risikoen for smitte øker for både folk og dyr. Har du mye smågnagere i området, burde du være ekstra påpasselig.
Hvordan oppdage og fjerne flåttbitt
Flåttbitt kan være litt vriene å oppdage, men det er viktig å ta dem på alvor. Riktig fjerning og gode rutiner gjør en stor forskjell for både folk og dyr.
Tegn på flåttbitt hos mennesker
Ofte starter det med en liten rød flekk på huden. Noen ganger kommer et rødlig utslett som vokser de neste dagene.
Kløe eller lett hevelse rundt bittet er heller ikke uvanlig. Får du et ringformet utslett, det klassiske «erythema migrans», kan det være et tegn på borreliose.
Det lønner seg å følge med på huden i flere uker etter et bitt. Nye symptomer? Skriv det ned, og vurder om du bør gjøre noe med det.
Slik fjerner du flått trygt
Bruk helst en flåttfjerner eller en liten pinsett. Ta tak så nær huden som mulig, og dra rett ut – ikke vri eller klem.
Ikke bruk olje, krem eller sprit før flåtten er fjernet. Det kan faktisk gjøre vondt verre.
Vask hendene godt etterpå med såpe og vann. Rengjør også bittstedet, og følg med på området de neste ukene.
Når bør du kontakte lege?
Får du et stort, rødt utslett som vokser, blir unormalt slapp, får hodepine eller feber – kontakt lege. Rare symptomer som lammelser i ansiktet eller stive ledd bør tas på alvor.
Om du ikke får ut hele flåtten, eller ser tegn på infeksjon som verk eller puss, er det smart å oppsøke lege. Små barn, folk med nedsatt helse, eller de som har fått flått på spesielt utsatt hud, bør være ekstra forsiktige.
Usikker? Ta en telefon til fastlegen, det skader aldri.
Flåttbårne sykdommer hos mennesker
Flått kan overføre flere sykdommer til mennesker gjennom bitt. De vanligste er borreliose og TBE, men det finnes også noen mindre vanlige infeksjoner.
Borreliose: Symptomer og behandling
Borreliose skyldes bakterien Borrelia som flåtten kan ha i seg. Det vanligste tegnet er et rødt utslett rundt bittet, ofte ringformet, som dukker opp noen dager til uker etterpå.
Andre symptomer kan være hodepine, feber, stiv nakke eller leddsmerter. Uten behandling kan sykdommen gi mer alvorlige plager, særlig i nervesystemet og ledd.
Oppdages borreliose tidlig, behandles det med antibiotika. Følg hele kuren legen gir, selv om du føler deg bedre.
TBE (Tick-borne encephalitis)
TBE, eller skogflåttencefalitt, skyldes TBE-virus som også kommer med flått. Symptomene starter gjerne med influensalignende plager – feber, hodepine og slapphet.
Hos noen kan sykdommen utvikle seg til betennelse i hjernen eller hjernehinnene. Da får man kraftig hodepine, stiv nakke og kanskje forvirring.
Det finnes ingen medisiner som kurerer TBE, men sykehusbehandling kan bli nødvendig hvis det blir alvorlig. Folk med svekket immunforsvar kan få et tøffere forløp.
Vaksine mot TBE anbefales til dem som ofte er i områder med kjent smitte.
Andre flåttbårne sykdommer
Det finnes også andre infeksjoner fra flått i Norge, som Anaplasma og Babesia. De fleste gir milde eller ingen symptomer, men noen kan gi feber, muskelsmerter og tretthet.
Personer med nedsatt immunforsvar får oftere plager og kan trenge behandling. Ved vedvarende symptomer bør lege kontaktes.
Sykehus blir sjelden nødvendig, men det kan skje hvis sykdommen blir alvorlig eller immunforsvaret er svakt.
Forebygging av flåttbitt og sykdom
Det finnes flere måter å beskytte seg mot flått og sykdommene de kan bære på. Vaksiner, medisiner og noen enkle utendørstriks kan faktisk redusere risikoen ganske mye.
Vaksiner og forebyggende medisiner
Noen flåttbårne sykdommer, som skogflåttencefalitt (TBE), kan faktisk forebygges med vaksine. Den anbefales særlig hvis du ofte er i områder med mye flått, eller skal reise til steder hvor sykdommen er vanlig.
Mot andre sykdommer, som borreliose, finnes det dessverre ingen vaksine. Får du symptomer etter flåttbitt, kan antibiotika hjelpe, men du bør oppsøke lege raskt for å få riktig behandling.
Kjæledyr, spesielt hunder, kan få egne forebyggende midler mot flått. Dyreeiere kan bruke reseptfrie eller reseptbelagte produkter som halsbånd, dråper eller tyggetabletter for å beskytte dyrene.
Praktiske tips for utendørsaktiviteter
Det er smart å bruke lange bukser, langermet genser og gjerne høye sko i områder med mye gress eller busker. Lyse klær gjør det lettere å oppdage flått.
Etter turen bør du sjekke hele kroppen, samt husdyr og barn, for flått. Ta en ekstra titt bak knær, bak ører og i hodebunnen.
Kjapp fjerning av flått minsker risikoen for sykdom. Insektsmidler med DEET eller Icaridin kan brukes på hud og klær hvis du vil redusere risikoen ytterligere.
God håndvask etter å ha vært ute, og å vaske klær på høy varme, kan også hjelpe mot at flått blir med inn. Det er kanskje ikke alltid så lett å huske, men det er verdt det.
Flått og kjæledyr: Slik beskytter du hunden og katten din
Flåttbitt kan faktisk føre til flere sykdommer hos både hunder og katter. Det er flere måter å forebygge flåttbårne sykdommer og vite når kjæledyret ditt trenger veterinærhjelp.
Symptomer på flåttbårne sykdommer hos kjæledyr
Hunder og katter kan få symptomer som feber, slapphet og nedsatt matlyst etter et flåttbitt. Noen får også stive eller ømme ledd, og kan virke mer slitne enn vanlig.
Hos enkelte kjæledyr kan du se oppkast, diaré, eller hovne lymfeknuter. Øynene kan bli røde eller betente.
Noen sykdommer, som borreliose og anaplasmose, rammer hunder oftere enn katter. Det er viktig å følge med på unormal oppførsel eller dårlig allmenntilstand.
Hvis kjæledyret ikke blir seg selv igjen etter flåttbitt, bør du reagere.
Forebygging hos hunder og katter
Daglig sjekk for flått etter at kjæledyret har vært ute er faktisk et av de beste tiltakene. Fjerner du flåtten tidlig, reduserer du risikoen for sykdom.
Flåttmiddel finnes som halsbånd, tabletter og dråper. Noen varer i flere uker, mens andre må gis jevnlig, ofte en gang i måneden.
Snakk gjerne med en veterinær før du bruker slike produkter. Ikke alle midler virker like godt på alle dyr, og noen katter kan faktisk få bivirkninger.
Her er noen tips for å forebygge flåttbitt:
- Bruk godkjente flåttmidler
- Sjekk pelsen daglig
- Unngå områder med høyt gress
- Fjern flått med en gang du ser den
Når bør du søke veterinærhjelp?
Kontakt veterinær hvis hunden eller katten får feber, virker veldig slapp, slutter å spise, eller hvis du ser hevelser eller ømme ledd etter flåttbitt.
Det er også lurt å ringe veterinæren om du oppdager en flått som har sittet lenge, spesielt hvis kjæledyret er ungt eller har andre helseproblemer.
Veterinæren kan gi råd om videre behandling og tester hvis det er mistanke om flåttbårne sykdommer som borreliose eller anaplasmose.
Risikogrupper og spesielle hensyn
Noen mennesker er mer utsatt for flåttbårne sykdommer og kan få mer alvorlige symptomer. Det er viktig å vite hvilke grupper som må være ekstra forsiktige.
Pasienter med redusert immunforsvar
Folk med redusert immunforsvar, som de med kreft, HIV, eller som bruker immundempende medisiner, har høyere risiko for å bli alvorlig syke etter flåttbitt.
Hvis immunforsvaret er svekket, blir det vanskeligere å bekjempe infeksjoner. Dette gjelder særlig sykdommer som borreliose og anaplasmose.
For denne gruppen anbefales det å bruke beskyttende klær ute, sjekke hud og hår grundig etter tur, og søke lege raskt dersom symptomer oppstår.
Tips:
- Bruk lange bukser og genser
- Sjekk huden jevnlig
- Unngå områder med mye gress og busker
Hunder og katter i hjemmet bør også kontrolleres nøye, siden de lett kan ta med seg flått inn.
Personer med diabetes og andre kroniske sykdommer
Diabetikere og personer med andre kroniske sykdommer har ofte et immunforsvar som ikke fungerer helt som det skal. Dette øker sjansen for mer alvorlige infeksjoner hvis de blir bitt av flått.
Hos personer med diabetes kan sår og bittsår gro dårligere. Infeksjoner kan derfor bli mer alvorlige og ta lengre tid å leges.
De bør være ekstra nøye med å:
- Sjekke huden ofte for flått
- Raskt fjerne flåtten hvis de finner en
- Kontakte helsepersonell hvis de får feber eller andre symptomer
Helsepersonell kan også veilede om ekstra tiltak som kan være aktuelle for denne gruppen.
Barn og eldre
Barn er ofte ute i naturen, leker på bakken og har lettere for å få flått på kroppen. Eldre har et naturlig svekket immunforsvar og kan lettere få alvorlige symptomer.
For barn er det lurt å alltid sjekke bak ører, i hodebunn, knær og armhuler etter lek ute. På eldre bør familie eller helsepersonell hjelpe til med helekroppssjekk.
Sårbarhet hos barn og eldre:
| Gruppe | Vanlige risikoer |
|---|---|
| Barn | Lek nær bakken, overser flått, vanskelig å merke symptomer |
| Eldre | Svekket immunforsvar, flere helseplager, kan overses selv små symptomer |
Myter og fakta om flått og flåttbårne sykdommer
Det finnes mye feilinformasjon om flått og sykdommer de kan spre. En del vanlige oppfatninger stemmer ikke med det forskningen viser.
Vanlige misforståelser
Mange tror at flått bare finnes i skogen, men de er også i hager og parker. Noen mener flått bare er aktive om sommeren, men de kan faktisk bite fra tidlig vår til sen høst.
Det er en vanlig misforståelse at alle flåttbitt gjør deg syk. Faktisk er det kun et fåtall flått som bærer på sykdommer, som borrelia eller anaplasma.
Risikoen for borreliose øker jo lenger flåtten sitter på huden, men hvis den blir fjernet innen ett døgn, er sjansen for sykdom lav. Noen tror at kjæledyr ikke trenger beskyttelse fordi de har pels, men det stemmer ikke.
Hunder og katter kan også få flåttbårne sykdommer og bør beskyttes. Her er noen raske fakta:
| Myte | Fakta |
|---|---|
| Flått finnes bare i skogen | Flått finnes også i hager og parker |
| Alle flått overfører sykdom | Kun et fåtall flått bærer smitte |
| Kjæledyr blir ikke syke | Dyr kan også få flåttbårne sykdommer |
Hva sier forskningen?
Forskning viser at de vanligste flåttbårne sykdommene i Norge er borreliose og anaplasmose. Skogflåttencefalitt (TBE) finnes også, men er mye sjeldnere.
Sykdomsspredningen er størst der det er mange flått og hjortedyr. Flått må sitte på huden en stund før det kan overføre sykdom.
Ofte tar det minst 24 timer før borreliabakterien blir overført. Det betyr at tidlig fjerning av flåtten gir god beskyttelse.
Studier bekrefter at riktig bekledning, bruk av insektmiddel og regelmessig sjekk av hud og pels reduserer risiko for smitte. Vaksine finnes mot TBE, men ikke mot borreliose.
Ifølge Folkehelseinstituttet og andre helsemyndigheter er det lurt å sjekke både seg selv og kjæledyr etter å ha vært ute i områder med mye flått.
Flått og annen helserisiko ved reise
Når man tar med seg kjæledyr til utlandet, møter både folk og dyr nye helserisikoer. Flått og sykdommer som malaria kan dukke opp, og vaksinasjon kan ofte være et viktig tiltak mot alvorlige infeksjoner.
Flått og malaria
Flått er ganske utbredt i mange land, særlig der det er mye skog eller høyt gress. De kan feste seg på både mennesker og dyr, og noen ganger overføre sykdommer som borreliose eller babesiose, spesielt hos hunder.
Malaria, derimot, smitter via mygg, ikke flått. Den er vanlig i tropiske områder, særlig i Afrika, Asia og Sør-Amerika.
Selv om flått ikke sprer malaria, kan man faktisk møte begge risikoene på reise. Det er litt forvirrende, men sånn er det.
Det lønner seg å bruke insektmidler og sjekke både seg selv og kjæledyret for flått etter turer ute. Malariaprofylakse kan være nødvendig for mennesker hvis turen går til områder med malaria.
Tabell som viser forskjeller:
| Sykdom | Overføres av | Vanlige områder |
|---|---|---|
| Borreliose | Flått | Skog, eng, Europa/Norge |
| Malaria | Mygg | Afrika, Asia, Sør-Amerika |
Vaksinasjon før reise
Før du tar med hund eller katt til utlandet, bør du sjekke hvilke vaksiner som faktisk trengs. Mange land krever rabiesvaksine, og andre vaksiner kan være anbefalt avhengig av reisemålet.
Folk som reiser til tropiske områder, bør vurdere vaksiner som gulfeber, hepatitt A og B, og kanskje malariatabletter. Vaksinasjonsreglene varierer fra land til land, så det er lurt å sjekke oppdatert info fra Folkehelseinstituttet, veterinær eller lege.
Husk å få med dokumentasjon på vaksiner for både deg og kjæledyret. Noen vaksiner må tas flere uker før avreise, så det gjelder å være tidlig ute.
Når sykdom krever videre oppfølging
Noen ganger gir flåttbårne sykdommer plager som varer lenge, eller krever ekstra kontroll hos lege eller veterinær. Tidlig behandling er best, men hvis symptomene henger igjen, må man kanskje følges opp videre.
Langtidseffekter og komplikasjoner
Etter et flåttbitt kan noen oppleve langvarige symptomer, som tretthet, leddsmerter eller problemer med konsentrasjon. Enkelte får også kroniske betennelser eller nervesmerter.
Dersom sykdommen ikke behandles raskt, kan det i sjeldne tilfeller bli behov for videre utredning på sykehus. Dette gjelder særlig hvis det dukker opp nevrologiske plager eller problemer med hjertet.
Både barn og voksne kan bli rammet. For kjæledyr kan alvorlige komplikasjoner føre til behov for spesialbehandling.
Noen flåttbårne sykdommer kan faktisk gjøre tannbehandling, kirurgiske inngrep eller kreftbehandling mer krevende hvis immunforsvaret er svekket. Da må oppfølging og medisiner tilpasses, og det kan bli litt ekstra styr.
Oppfølging etter flåttbitt
Viktig å følge med på symptomer etter flåttbitt:
- Feber
- Utslett, spesielt rundt bittstedet
- Vondt i hodet eller muskler
Får du slike symptomer, bør du ta kontakt med fastlegen. Legen kan vurdere blodprøver eller kanskje sende deg videre til en spesialist.
Noen ganger trengs det mer omfattende medisiner eller flere kontroller. Det er ikke alltid lett å vite, så vær litt ekstra obs.
For kjæledyr gjelder det samme. Følg med på atferd, matlyst og energinivå hos hund eller katt.
Blir dyret slapt eller virker sykt, bør du ringe veterinær. Noen ganger holder det med en telefon, andre ganger må man inn til sjekk.
Noen dyr kan få medisiner, eller faktisk bli sendt til dyresykehus for behandling. Det er bedre å spørre en gang for mye enn for lite.
Sjekkliste for trygg oppfølging:
| Menneske | Kjæledyr |
|---|---|
| Oppsøk lege | Kontakt veterinær |
| Ta blodprøver | Følg med på atferd |
| Noter symptomer | Se etter hudforandringer |