Mange blir litt usikre når de oppdager maur i hagen eller huset. Er det stokkmaur eller skogsmaur de ser?
Ofte er det ikke så lett å vite forskjellen bare ved et raskt blikk. Men om du tar deg tid til å se på maurens utseende, får du ofte et klart svar.
Stokkmaur har vanligvis helt svart hode og en glatt rygg, mens skogsmaur gjerne har rødlige detaljer på hodet og en mer humpete rygg.
For deg som er litt opptatt av naturfag, eller bare vil beskytte huset ditt mot skadedyr, er det kjekt å kjenne til disse forskjellene. Det handler egentlig mest om å se nøye på farge og formen på kroppen.
Med litt øvelse blir det faktisk ganske enkelt å se hvilken type maur du har med å gjøre.
Forskjeller mellom stokkmaur og skogsmaur
Stokkmaur og skogsmaur er to store maurarter som mange forveksler i norsk natur. Hovedforskjellene ligger i utseende, hvor de holder til, og hvordan de faktisk oppfører seg.
Utseende og kroppsbygning
Stokkmaur (Camponotus) og skogsmaur (Formica) skiller seg tydelig fra hverandre hvis du ser nøye etter. Stokkmaur har en glatt og jevn rygg og er ofte helt mørke, mest svart.
Hodet er stort og rundt, og de har kraftige kjever. Kroppen kan nesten minne litt om små trestykker, og stokkmaur kan bli opptil 18 mm lange.
Skogsmaur har en mer humpete og buet rygg. De har røde partier på hodet og brystet, mens bakkroppen er mørk.
De er gjerne litt mindre enn stokkmaur og har tydelig avsatte segmenter mellom hode, bryst og bakkropp.
Begge artene har lange antenner, velutviklede lår og tydelige segmenteringer på kroppen. Vingene dukker bare opp på kjønnsmodne individer tidlig på sommeren.
Skogsmaurens utseende gjør den lett å kjenne igjen sammenlignet med den helsvarte og glatte stokkmauren.
Habitat og maurtue
Stokkmaur bygger helst reir i dødt eller råttent treverk. Det kan være inni gamle stubber, tømmervegger eller trær som gran og furu.
Du finner dem ofte nær hus og hytter der treverk er fuktig eller skadet. Det gjør dem til et ganske vanlig skadedyr for folk flest.
Skogsmaur holder seg helst ute i åpent terreng. Du ser dem i skogkanter, på myrer og i områder med mye blåbærlyng, furu, osp og bjørk.
De bygger store maurtuer av barnåler, kvister og jord. Maurtuene er ofte godt synlige i landskapet, særlig når snøen har smeltet.
Habitatet har faktisk noe å si for hvilken temperatur de trives i. Stokkmaur tåler lavere temperaturer inne i treverk, mens skogsmaur er mer avhengig av varm jord og solrike steder for å holde temperaturen i tua oppe.
Adferd, kommunikasjon og forsvar
Stokkmaur er rolige og litt sky av seg. De angriper sjelden mennesker og bruker stort sett kjevene til forsvar.
Når de føler seg truet, stikker de seg bort i treverket eller prøver å komme seg unna. Ikke akkurat dramatiske skapninger.
Skogsmaur har et mye sterkere forsvar. De er godt organisert og raske til å varsle andre maur når det er fare på ferde.
Skogsmaur sprøyter ut maursyre fra bakkroppen, noe de bruker for å forsvare tua mot insekter, fugler eller folk som kommer for nær.
De kan også lage lyd med kroppsdeler, for eksempel ved å gni segmentene i bakkroppen mot hverandre for å varsle om fare.
I samfunnet til skogsmaur finnes det tydelige ansvarsroller. Noen tar seg av forsvar, andre henter mat eller passer egg og larver.
Kommunikasjonen skjer via lukt, lyd og berøring med antenner. Stokkmaur er ofte mer individuelle og samarbeider mindre effektivt enn skogsmaur.
Samspill med andre arter og betydning i naturen
Stokkmaur og skogsmaur spiller litt ulike roller i naturen. Begge har et samspill med mange arter og påvirker økosystemet rundt seg.
Byttedyr, predatorer og konkurrenter
Maurene er viktige byttedyr for mange andre dyr. Fugler som spettmeis og hakkespett spiser ofte stokkmaur og skogsmaur.
Flaggermus tar også maur når de leter etter mat om natten. Edderkopper og rovbiller kan angripe maur når sjansen byr seg.
Veps, bier og humler er konkurrenter om mat, særlig når det gjelder honningdugg fra bladlus. Noen fluer legger egg i maurtuer, og larvene lever av avfall og små insekter.
Skogsmaur kan fungere som predatorer. De jakter på små insekter som teger, mygg, sommerfugllarver og gresshopper.
Dette påvirker både mengden skadeinsekter og balansen mellom artene. Maurene blir også angrepet av parasitter og sykdommer.
Enkelte sopparter kan infisere hele tua, mens rovmidd og små biller kan bo inne hos maurene og spise restemat.
Stokkmaur og skogsmaur i økosystemet
Stokkmaur graver ganger i døde trær. Det gir leveplass til andre smådyr og sopp.
Dette hjelper faktisk til med nedbrytning i naturen. Næringsstoffer frigjøres, som blåbær, småplanter og sopp kan dra nytte av.
Skogsmaur bygger store tuer av barnåler. I disse tuene bor det mange insekter—biller, småfluer, edderkopper og sikkert noen overraskelser.
Maurene sprer frø fra planter. De har også rutiner som blander jorda, noe som virker litt undervurdert, egentlig.
Gjennom jakten på byttedyr holder maurene skadeinsekter nede. Det er til stor hjelp for planter og blomster.
Folk på tur blir ofte nysgjerrige på maurtuene. Kanskje det gir inspirasjon til å samle insekter, eller prøve en lysfelle for å se hva som dukker opp om natta nær tuene?