Gulløyne, kjent som Chrysopidae på vitenskapelig språk, utgjør en familie av insekter innenfor ordenen nettvinger. Disse insektene kjennetegnes ofte av sin karakteristiske lysegrønne farge og de store, gylne eller røde fasettøynene. Gulløyne er vidt anerkjent som nyttedyr i økosystemer på grunn av deres kosthold som inkluderer skadedyr som midd og bladlus, noe som gjør dem til verdifulle allierte for hagebruk og i landbruket.
Familien av gulløyne viser stor variasjon i arter og deres leveområder strekker seg over mange regioner globalt. Voksne individer finnes ofte nær blomster der de fôrer på pollen og nektar, mens larvefasen for disse insektene er kjent for sin appetitt på mindre dyr som kan være skadedyr for planteliv. Denne ernæringsorienterte adferden i de ulike livsfasene understreker deres rolle som naturlige kontrollmekanismer for skadedyr.
I tillegg til deres bidrag til biologisk kontroll, er gulløyne gjenstand for vitenskapelig interesse når det gjelder deres evolusjonære historie og taksonomi. Forskningen på Chrysopidae-familien har resultert i et rikere forståelse av deres systematikk og fylogenetiske relasjoner innenfor gruppen Neuroptera. Vurdering av morfologiske trekk og molekylære data har bidratt til å avklare deres utviklingshistorie og artsmangfold.
Klassifisering og Systematikk
Gulløyne, eller familie Chrysopidae, tilhører ordenen Neuroptera og er en gruppe av nettvinglede insekter kjent for sin rolle i biologisk kontroll av skadedyr. Denne seksjonen utdyper de evolusjonære historiene og fylogenien av Chrysopidae, samt detaljer om deres taksonomi og klassifisering.
Evolveringshistorie og Fylogeni
Fossilrekorden tyder på at familien Chrysopidae dukket opp i løpet av tidlig til sent kritt. Nedtegnelser viser at slekten Berchmansus og Gonarcus er noen av de tidlige representantene for gruppen. De nåværende slektene av Chrysopidae, eller gulløyne, har gjennomgått betydelige endringer siden Mesozoikum, der deres mitochondriale genom (COI og 16S) og mitogenomer har vært sentrale i avdekkingen av deres fylogenetiske forhold. Bestemmelser av divergenstidene antyder utviklingen av kron-gruppen Chrysopidae har skjedd i løpet av Mesozoisk tid.
Taksonomi og Klassifisering
Familien Chrysopidae er delt inn i flere underfamilier og stammer:
- Underfamilier:
- Nothochrysinae
- Apochrysinae
- Chrysopinae
- Mesochrysinae (omtalt i noen klassifikasjoner)
- Stammer (innen underfamilien Chrysopinae):
- Leucochrysini
- Belonopterygini
- Chrysopini
- Ankylopterygini
Innenfor disse gruppene er det over 1200 kjente arter globalt, med 74 i Europa og 19 registrerte i Norge. Disse veldefinerte grupperingene reflekterer de fylogenetiske relasjonene basert på analyse av både morfologiske trekk og genetiske data som mitokondrielle sekvenser (COI og 16S). Systematikken av Chrysopidae viser en kompleks historie med mange radiative events, tilpasset en rekke habitater på tvers av kontinenter som Nord- og Sør-Amerika.
Ofte stilte spørsmål
Gulløyne, eller Chrysopidae, er kjent for sine karakteristiske gylne øyne og spiller en viktig rolle i hageøkosystemer som nyttige rovinsekter.